Helse

 

Øyenlysning 2008

 

Informasjon om Cherry Eye, Katarakter, Hornhinneforandringer/Corneadystrofi og RD (retinal dysplasi)

 

Birgitte Grann Greve har arbeidet 17 år i smådyrspraksis, vært autorisert øyelyser i 7 år og sitter nå i styret for de norske øyelyserne - NSVO. Hun har i tillegg gjennomgått et 4-ukers intensivt etterutdanningskurs i Europa om øyne og er PetVett’s fremste fagperson innen øyesykdommer. Hun praktiserer ved PetVett Ekeberg og PetVett Sandvika og er i tillegg ved Asker dyreklinikk. Høsten 2004 deltok hun på det nordiske øyemøtet i Oslo. Her informerte de enkelte øyelyserne om ”nye raser” med arvelige øyesykdommene i sine respektive land. Denne artikkelen gir et referat fra dette møtet.

 

Sverige rapporterte om flere PRA diagnoser på Bichon frise. Tidligere har vi sett total katarakt på denne rasen, men ikke PRA.

 

I mitt daglige arbeide ser jeg mange øyne, både friske og syke. Jeg ser ofte prolaps av tårekjertelen eller ”Cherry eye”. Jeg ønsker å gi leserne mer informasjon om dette og om noen forandringer i linse, hornhinne og netthinne som jeg har sett på denne og andre raser.

Dersom det er flere spørsmål knyttet til øyesykdommer er det bare å ta kontakt på mail: birgitte.greve@petvett.no

 

 

PRA = PROGRESSIV RETINAL ATROFI

 

Sykdommen:

 

PRA en arvelig netthinnesykdom som medfører at hunden blir blind. Sykdommen starter med at hundene ser dårligere i skumringen. Synet forsvinner gradvis i løpet av noen måneder. Netthinnens nervelag blir gradvis tynnere, for deretter å dø. Det medfører ingen smerte for hunden.

 

Behandling:

 

Det finnes ingen behandling for sykdommen. Det eneste man kan gjøre er å hindre avl på individer med sykdommen. Hundene bør øyelyses av en autorisert øyelyser. Avlstisper undersøkes før hvert valpekull, hannhunder årlig så lenge de brukes i avl. Øvrige hunder undersøkes i 1, 4 og 7 års alder.

 

På verdensbasis arbeides det med å kartlegge det genet som forårsaker PRA. Genet er funnet hos noen raser og her kan diagnosen stilles ved en DNA test. En slik test for Bichon Frise finnes ikke.

 

Arvegang:

Sykdommen utvikles når valpen arver den fra begge sine foreldre. Den har en recessiv arvgang. En forenkelt skisse på hva dette vil si er gjengitt i figuren under:

 

Begge foreldre (XO og OX) er synlig fri for PRA, men begge er bærere.

 

Foreldre: XO + OX

 

Avkom: XO + XX + OO + XO

Synlig fri for PRA, bærer Får PRA Helt fri Synlig fri, bærer

 

Dersom hunden får diagnosen PRA utelukkes den, dens avkom, dens søsken og foreldre fra videre avl.

 

CHERRY EYE

 

Hva er ” Cherry eye”?

Tårekjertelen (Glandula membranae nictitantis, som produserer 30-57% av tårene til øyet!) som ligger under blinkhinnen, kommer av ukjent grunn plutselig tilsyne i øyekroken. Kjertelen er glatt, rosarød og dekker ofte noe av øyet. Oftest er det unge hunder som får dette på kun ett øye. Mange får etter kort tid også problemer på det andre øyet.

 

Hva gjør man med dette?

 

I tidligere tider klippet dyrlegene bort kjertelen og så var man ferdig med problemet. Noen eiere har også prøvd å dytte kjertelen på plass flere ganger daglig i håp om at den blir borte. Så enkelt er det dessverre ikke. Kontakt din dyrlege, aller helst en med spesialkompetanse innenfor øyesykdommer, så raskt som mulig og be om å få sydd ned kjertelen bak blinkhinnen.

 

Hva skjer hvis jeg ikke gjør noe eller hvis kjertelen blir klippet bort?

 

De aller fleste hunder vil da få problemer med nedsatt tåreproduksjon etter noen år. Det skjer ikke med en gang da unge hunder produserer mye tårevæske. Når tåreproduksjonen går ned tørker hornhinnen ut og det oppstår en betennelse i hornhinnen (KCS). Dette er smertefullt og hunden kan etter en tid bli blind av det (det utvikler seg et brunt pigmentlag over hornhinnen som reaksjon på betennelsen).

 

Enkelte raser er mer disponert enn andre. Amerikansk cocker spaniel er derimot hyppig representert. Generelt er det en del hunder som er plaget av lav tåreproduksjon. Oppdager man et seigt, farget sekret i hundens øyekrok, bør man få sjekket tåreproduksjonen.

 

KATARAKT = GRÅ STÆR

(Enhver tetthet i linsen eller i linsekapselen)

 

En form vi ser ofte starter i cortex, dvs i laget utenfor linsekjernen og i linsekapselen (bak i linsen) Den sprer seg så utover fra dette området og kan på relativt kort tid tette igjen hele linsen.

 

Hos mange hunder sitter forandringen bare i bakre linsesøm området. Forandringene i linser blir da vanligvis ikke så dramatiske som når hele linsen tettes igjen.

 

De mest aggressive kataraktene opptrer relativt tidlig i livet og fører ofte til total blindhet. Det er nå mulig å få operert hunder med slike lidelser. Man fjerner da innholdet i linsen, men bakre linsekapsel blir værende. Man kan legge inn en kunstig linse.

 

Katarakter som opptrer i ung alder, på spesielle steder i linsen, i begge øynene og som øker i omfang er arvelige katarakter. Opptreden av katarakt kan antagelig spores tilbake til noen få individer som har vært bærere av gener som gir katarakt. De har så blitt parret med andre som har vært bærere og dermed er en utvikling i gang.

 

Hunder med slike katarakter bør ikke brukes i avl.

 

Det finnes en primær og en sekundær katarakt

 

Primær katarakt:

 

Nesten alle disse kataraktene skyldes arvelige faktorer. Noen er medfødte, dvs valpene er blinde allerede ved fødselen, andre utvikler seg over år. Anlegget er der, så det er bare spørsmål om tid før forandringen kommer.

 

Sekundær katarakt:

 

Er ervervede katarakter som kommer pga skader, stoffskifte-sykdommer (som sukkersyke), betennelser og degenerasjoner.

 

For at det skal oppstå en katarakt i linsen må enten selve linsen skades ved f. eks et stikksår helt inn til linsen, eller det må være intense eller langvarige ubehandlede betennelses- tilstander inni selve øyet. En betennelse i conjunktiva, det rosa vevet som omgir øyet, er ikke nok til at linsen blir påvirket. Den ligger så godt beskyttet nettopp for å unngå at ytre skader skal ødelegge linsens fantastiske struktur.

 

Linsen får sin næring fra væsken som omgir den og store forandringer inni denne væsken kan medføre forandringer i linsen. Et eksempel på dette er den katarakt som kan oppstå i forbindelse med sukkersyke.

 

Linsen produserer nye linsefibere innenfor linsekapselen hele livet. Når dyrene blir eldre blir det fullt av linsefibere og linsen blir ikke lenger helt gjennomsiktig. Den blir da etter hvert grålig, ikke pga katarakt, men pga at den er helt full. Dette er en naturlig aldringsprosess og man ser den på alle gamle hunder. Vi kaller dette ”Nucleær sklerose”. Pupillen blir da ofte noe større og man ser oftere gjenskinnet av øyets bakgrunn. Lyser man mot en hund i mørket kan man se et oransje, rødt, grønt eller gult ”øye”.

 

CORNEAL DYSTROPHIE:

 

Dette er andre forandringer man av og til ser hos flere raser. De har en form der man ser hvite rundlige tettheter sentralt i hornhinnen. Disse stoffene tilhører fettgruppen og forandringene blir ofte større med alderen. Stoffene ligger i hornhinnens ytterste lag. De påvirker nesten aldri synet og skaper ellers lite problemer.