BICHON FRISE

Rasens historie

 

 

Bakgrunn og utvikling

 

Bichon Frisè, tidligere kalt Bichon Tenerife, er en liten hund som kommer fra Middelhavsområdet. Den tilhører bichon-familien som stammer fra barbet-hunden, en middels stor vannspaniel. Barbet-hunden er også forgjenger til andre raser, blant annet puddelen.

Bichon-familien omfatter rasene Bichon Frisè, Bichon Havanaise, Bichon Bolognese og Malteser.

To andre raser er også ofte nevnt som medlemmer av bichon-familien; Løwchen og Coton De Tulear. En del oppdrettere av Løwchen mener imidlertid at hunden var etablert som selvstendig rasetype for så lang tid tilbake at den ikke kan sies å ha sterk tilknytning til bichon-familien. Coton de Tuelar synes derimot ut fra undersøkelser av bakgrunnshistorikk å være mer beslektet med bichon-rasene.

Når det gjelder Bichon Frisè antas det at spanske sjømenn tok med seg denne hunden til den største av Kanariøyene, Tenerife. Derav kommer dens tidligere navn; Bichon Tenerife. Siden fulgte hunden sjøfarere tilbake igjen til det europeiske kontinent, hvor den etter hvert ble en kjæledegge for spanske og italienske adelsmenn. Under den franske invasjonen av Italia på 1400-tallet tok franskmennene med seg hunden som krigsbytte. Dette viser hvor umåtelig populær denne hunden var. Den levde et sorgløst liv hos adelen ved det franske hoff.

Toppen av rasens popularitet var under Henry III (1574-1589). Han ville være sammen med sine hunder hele tiden og fikk laget en kurv som han kunne henge rundt halsen for å bære dem med seg mens han skjøttet sine kongelige plikter.

 

De fornemme damer og herrer ved hoffet ble smittet av kongens idé og bar også sine hunder med seg, gjerne i en liten kurv som de hadde rundt halsen. Noen hundreår senere var det imidlertid slutt på det søte hoffliv. Under den franske revolusjon (1789 – 99) led adelens skjødehunder den samme skjebne som adelen selv, de ble avlivet i hopetall. Nå avtok bichonens popularitet. Den ble forvist til gatene hvor den reiste sammen med gjøglere og sirkusgrupper og utførte forskjellige triks, eller den streifet rundt gatelangs. Men fremdeles gledet den alle som kom i dens vei med sitt livlige temperament og morsomme måte å være på. Det er ikke overraskende at soldater som returnerte fra kampene ved fronten under første verdenskrig brakte hundene med hjem som kjæledegger.

 

Etter krigen fikk imidlertid franske og belgiske oppdrettere øynene opp for potensialet til denne lille, skøyeraktige hunden og det ble en kontrollert avl av rasen. Madame Bouctovagniez, president i den franske miniatyrhund klubben, skrev i 1933, i samarbeid med belgiske venner, en standard for Bichon Tenerife.

Det er blitt fortalt at leder for standard-komitéen, Madame Nizet de Leemans, i 1933 hadde et møte med rase-entusiaster hvor der foregikk en heller opphetet diskusjon angående navnet på den nye hunderasen. Til slutt utbrøt Madam Nizet: “ Hvordan ser hunden ut” Det ble svart at hunden var krøllete

i pelsen. “ Vel”, sa Madame Nizet,” da må den hete bichon á poil frisè” (den krøllete bichonen). – Hunden ble i 1934 offisielt godkjent av FCI under dette navnet som en fransk/belgisk rase.

 

I 1956 kom rasen til USA med de franske innvandrerne herr og fru Picault. Her ble etter hvert rasen for alvor populær. En profesjonell handler og internasjonalt kjent hundedommer, Frank Sabella, holdt i 1969 en demonstrasjon i hvordan han ville fremvise en Bichon Frisè på utstilling. På et seminar holdt av den amerikanske Bichon Frisè klubben viste han hvordan han ville bade, føne, børste og klippe hunden. Istedenfor en noe rufset og krøllet hund, presenterte Frank Sabella en rund, myk, pudderkvastliknende skjønnhet med myke linjer og med sorte øyne og nese som kontrast til det hvite.

 

I 1973 ble rasen godkjent av den amerikanske kennelklubben.

Til England kom de første bichonene i 1974. Disse var importert fra Amerika.

Til Norge kom de første bichonene i 1977 fra England via familien Robinson. Det var Leijazulip Danielle og Leijazulip Philippe. Danilelle og Phillipe ble parret og banet veien for rasen i Norge. De fikk blant annet datteren Perito White Mystic, som ble parret med Tresilva Don Azur. Disse fikk to avkom, Ch Sankt Obri Snøhvit og Ch Sankt Obris Chivas. Dette var rasens start i Norge. To hunder som har vært med å prege rasen fram til slik den ser ut i dag er CH Kynismar Bugsy Malone og CH Sergant Pepper From Ligray, begge importert fra England.

I de 36 årene den har vært i Norge har hunderasen blitt veldig populær. Det blir i dag registrert ca. 400-500 hunder hvert år.